Hvordan ser du ut Jesus?
Er han høy,lav, tynn, tykk eller er han lik han flanellograf Jesusen med lammet rundt nakken.
Hvem er det egentlig som ikke har stilt seg spørsmålet, hvordan ser Jesus ut?
Men sannheten er at vi har sett han, og vi vil fortsette å se han. Kanskje har du alt i dag stått ansikt til ansikt med Jesus.
Vi har sett han, men vi kjenner han ikke igjen.
Jesus er den jenta som føler seg utenfor i klassen, den ungdommen som alltid lager bråk. Han er en av de du går forbi på gata hver dag. Han er den læreren som ingen liker, han er også den gamle damen som sitter bort gjemt på et gamlehjem.
Jeg har møtt den gamle damen. En kveld på jobb var jeg inne å la en dame, jeg hadde sagt god natt og var klar for å gå, så spør den gamle damen om jeg kan be for henne, jeg blei veldig usikke, og litt redd. Det føltes ut som om klokka gikk kjempe sakte. Jeg måtte si noe, jeg måtte gjøre noe. Jeg satte meg ned å startet å be. Jeg tenkte ikke noe over det her der å da, men i etterkant så tror jeg at det her var Jesus sin måte å si: jeg er her, men du ser meg ikke.
Det er ikke bare vi som ikke kjenner igjen Jesus, disiplene opplevde noe slikt også. I matteus 25:35-40 står det:
For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel og dere besøkte meg. Da skal de rettferdig svare: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?Men kongen skal svare dem: sannelig jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre gjorde dere mot meg.
Jesus har mange forkledninger han bruker, for han vil at du skal se ham.
Til nå har vi bare sett personene han forkler seg i, neste gang må vi se etter en ekstra gang.
Jesus er her, Vi må bare se litt bedre etter.
Thursday, April 10, 2008
Sunday, December 2, 2007
Legenden om de fire adventslysene.
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lyseene snakke til hverandre.
Det første lyset sukket og sa:"Mitt navn er fred.Jeg skiner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg." Lyset ble mindre og mindre, til slutt sluknet det helt.
Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner." så sluknet det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Mennskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke andre som de skulle elske." Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa; "Dere skal da lyse og ikke slukne," med øynene fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp".
Og barnet tok en flamme fra håpet lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
(kilde: Den store juleboka)
Det første lyset sukket og sa:"Mitt navn er fred.Jeg skiner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg." Lyset ble mindre og mindre, til slutt sluknet det helt.
Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner." så sluknet det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Mennskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke andre som de skulle elske." Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa; "Dere skal da lyse og ikke slukne," med øynene fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp".
Og barnet tok en flamme fra håpet lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
(kilde: Den store juleboka)
Tuesday, October 2, 2007
Gjeste innlegg
Dette er litt artig også. Jane Christin har Skrevet en andakt som hu ønsker å dele med meg og dere andre lesere.
Så her kommer den. velkommen til andakts hjørnet Jane Christin.. (det skulle hvere noen bilder med, men de fikk jeg ikke inn,men de har ikke så mye å si for andaktsens innhold.)
URETTFERDIG!
Jeg har tenkt litt på hvorfor jeg skal følge Gud. Hvorfor akkurat kristendommens Gud? Hva er det som gjør Herren Gud bedre enn alle andre religioners guder?
Det handler om nåde. Og for meg har nåde alltid vært et litt sånn svevende ord, som kristne bruker, men som jeg ikke forstår helt. Men jeg har prøvd å tenke litt over det. Og det handler om at vi til syvende og sist ikke trenger å gjøre annet enn å ta imot fra Gud. For å finne ut mer om dette, vil jeg fortelle dere om to historier.
Jeg regner med at dere alle, i alle fall så godt som alle, har hørt om Madeleine. 3-åringen som forsvant fra feriestedet hun var med familien sin 3. mai i år. Bare det at denne helt uskyldige jenta ble tatt vekk fra tryggheten sin, er utrolig urettferdig!
Men tenk deg, at man får tatt den skyldige. Vi vet ikke hvem som har gjort det nå, eller hva som har hendt med Madeleine, så jeg vil ikke gå noe nærmere inn på det. Men tenk deg at de får tak i den som tok Madeleine. Det blir en stor rettssak, med masse pressedekning. Dommeren kommer inn, alle reiser seg, og setter seg igjen. Spenningen er stor – endelig skal de få høre dommen. Dommeren ser på den anklagede, og erklærer ham skyldig. Og for den grusomme handlingen, dømmes den skyldige til livsvarig fengsel.
Alle er lettet. Endelig rettferdighet. Men i det alle er i ferd med å forlate rettssalen, sier dommeren: ”Vent litt! Fordi jeg er glad i mennesker, og har tro på nye sjanser, vil jeg gi det et valg. Enten, så kan du gå i fengsel og ta konsekvensene av det du har gjort, eller, så kan du gå ut herfra nå i dag, og leve resten av livet som en fri mann. Vi setter en strek over dette, og ingen skal noensinne ta deg for det som har hendt.”
Hele verden reagerer. Det er totalt urettferdig! Skal ikke den skyldige måtte betale for det han har gjort?
En del av dere har kanskje hørt om Rhys også. Rhys var 11 år, og var ute i gata og sparket fotball sammen med to kamerater. Da kom det noen forbi, som skøyt flere skudd mot dem. Rhys ble truffet i nakken, og døde kort tid etter i armene til moren sin. Politiet har funnet ut at dette var et gjengoppgjør som gikk galt, Rhys var et uskyldig offer. De har arrestert elleve stykker for det, i alderen 14 til 24 år. Hvor urettferdig er ikke skjebnen hans? Han hadde ikke gjort noe galt. Han var bare på feil sted til feil tid.
Tenk deg nå, at politiet finner ut hvem som skjøt, hvem som trykket på avtrekkeren. La oss si det er en 17 år gammel gutt. Han blir dømt til døden for ugjerningen (dette er et tankeprosjekt, så vi har midlertidig dødsdom i England).
Gutten er spent fast til en benk, en betjent står klar med en sprøyte. Utenfor rommet står familien hans. De har allerede sagt farvel, og venter bare på å få beskjed om at han er død. Da, plutselig, løper moren til Rhys inn i rommet. Hun stormer inn, dytter unna betjenten, og kaster seg over drapsmannen.
”Det du gjorde mot meg var falt. Fryktelig galt. Du tok fra meg sønnen min, og jeg får han aldri tilbake. Det hater jeg deg for!” sier hun. ”Men jeg har lyst til å lære deg å kjenne allikevel. Du er et menneske, og jeg er glad i deg.”
Dommeren som står i rommet for å sørge for at alt går i orden, ser på moren til Rhys. ”Det går bare ikke” sier han. ”Denne gutten har tatt et liv, nå må han gi et liv. Like for like – et liv for et liv.”
Moren til Rhys ser først på gutten, så på dommeren. ”Ok, jeg forstår det. Da får du ta sønnen min, broren til Rhys, istedenfor. Jeg elsker han, men det er greit. Jeg har blitt kjent med han, nå er det denne gutten her sin tur.”
Det blir førstesideoppslag verden over. ”Mor ofrer sønn for drapsmann – sender egen sønn til døden!”
Hvor er rettferdigheten overfor den gutten? Broren til Rhys har i alle fall ikke gjort noe galt, han er bare et offer midt oppe i alt dette!
- Men det er for sent. Broren til Rhys er død. Avisene trykker nå bilder av moren til Rhys og drapsmannen, arm i arm.
NÅDE
Tenk om verden hadde vært sånn! Så ufattelig urettferdig! Er det ingen vits i å gjøre det gode da eller, for de skyldige slipper bare unna? Jeg er virkelig glad for at vi har en mer rettferdig verden på det området.
- Eller – har vi det? Kanskje er det det som er mest vanlig, men det finnes én sånn dommer, det finner én person som faktisk har gjort som moren til Rhys. Denne mannen valgte å drepe sin egen sønn for å bli kjent med de som var årsaken til at utrolig mye vondt hadde skjedd. Drapsmenn. Voldtektsmenn. Tyver og løgnere. Alle disse ville han bli kjent med, og han byttet sin eneste sønn mot dem.
Lurer på hva sønnen tenkte når faren forklarte planen sin! Faren sa at han hadde en plan som skulle redde sønnen også, men den kunne ikke spare ham for å ta straffen først. Slag. Spark. Rett og slett bli banket opp. Smerter sterkere enn noe du kan forestille deg. Og døden. Den mest smertefulle død. Faren ville redde alle. Men dette måtte til.
Hvorfor? Fordi denne mannen hadde en gave. Han ønsket at alle skulle få tilbud om den. Men for å få lov til å gi den til dem, måtte de ha fortjent det. Det var det eneste kriteriet. Dersom de hadde levd gode liv, skulle de få gaven. Men mannen visste at ingen hadde levd så gode liv. De kunne ikke motta gaven. En helt uskyldig måteåpne porten inn til gavene. Han visste at det var bare én som kunne gjøre det. Sønnen hans. Og for å åpne porten, og la alle komme inn, måtte han ta på seg alles synder og ta straffen for dem, dø, og så kunne han åpne porten. Og mannen ønsket dette så sterkt at han valgte å gjøre dette.
Hva gaven er? Den heter NÅDE. Gaven er et liv sammen med denne mannen, der alt er godt, der alt det gale en har gjort, ses bort fra, selv om en ikke har gjort nok godt til å veie opp for det. Alt en må gjøre, er å si ja takk til gaven – at sønnen ga sitt liv for å slette våre synder. Det er det som er nåde. At alt en behøver å gjøre er å ta imot. Ikke noe mer. Det er derfor Gud er min Gud. Han elsket meg så høyt, at jeg bare trenger å ta imot Hans gave. Samme hvor hardt jeg prøver, vil jeg aldri kunne fortjene gaven fullt ut. Det vet Gud. Derfor døde Jesus. Han betalte prisen for gaven. Jeg kan bare ta imot.
La oss be: Kjære Gud. Takk for din nåde. Takk for at du elsker oss så høyt at du var villig til å ofre sønnen din for at vi skal få sjansen til å få et liv med deg. Jesus, jeg takker deg for at du valgte å følge Guds plan, for at du var villig til å dø for vår skyld. Gud, hjelp oss å forstå hva din nåde betyr for oss. Hjelp oss til å ta imot. I Jesu navn, AMEN.
Så her kommer den. velkommen til andakts hjørnet Jane Christin.. (det skulle hvere noen bilder med, men de fikk jeg ikke inn,men de har ikke så mye å si for andaktsens innhold.)
URETTFERDIG!
Jeg har tenkt litt på hvorfor jeg skal følge Gud. Hvorfor akkurat kristendommens Gud? Hva er det som gjør Herren Gud bedre enn alle andre religioners guder?
Det handler om nåde. Og for meg har nåde alltid vært et litt sånn svevende ord, som kristne bruker, men som jeg ikke forstår helt. Men jeg har prøvd å tenke litt over det. Og det handler om at vi til syvende og sist ikke trenger å gjøre annet enn å ta imot fra Gud. For å finne ut mer om dette, vil jeg fortelle dere om to historier.
Jeg regner med at dere alle, i alle fall så godt som alle, har hørt om Madeleine. 3-åringen som forsvant fra feriestedet hun var med familien sin 3. mai i år. Bare det at denne helt uskyldige jenta ble tatt vekk fra tryggheten sin, er utrolig urettferdig!
Men tenk deg, at man får tatt den skyldige. Vi vet ikke hvem som har gjort det nå, eller hva som har hendt med Madeleine, så jeg vil ikke gå noe nærmere inn på det. Men tenk deg at de får tak i den som tok Madeleine. Det blir en stor rettssak, med masse pressedekning. Dommeren kommer inn, alle reiser seg, og setter seg igjen. Spenningen er stor – endelig skal de få høre dommen. Dommeren ser på den anklagede, og erklærer ham skyldig. Og for den grusomme handlingen, dømmes den skyldige til livsvarig fengsel.
Alle er lettet. Endelig rettferdighet. Men i det alle er i ferd med å forlate rettssalen, sier dommeren: ”Vent litt! Fordi jeg er glad i mennesker, og har tro på nye sjanser, vil jeg gi det et valg. Enten, så kan du gå i fengsel og ta konsekvensene av det du har gjort, eller, så kan du gå ut herfra nå i dag, og leve resten av livet som en fri mann. Vi setter en strek over dette, og ingen skal noensinne ta deg for det som har hendt.”
Hele verden reagerer. Det er totalt urettferdig! Skal ikke den skyldige måtte betale for det han har gjort?
En del av dere har kanskje hørt om Rhys også. Rhys var 11 år, og var ute i gata og sparket fotball sammen med to kamerater. Da kom det noen forbi, som skøyt flere skudd mot dem. Rhys ble truffet i nakken, og døde kort tid etter i armene til moren sin. Politiet har funnet ut at dette var et gjengoppgjør som gikk galt, Rhys var et uskyldig offer. De har arrestert elleve stykker for det, i alderen 14 til 24 år. Hvor urettferdig er ikke skjebnen hans? Han hadde ikke gjort noe galt. Han var bare på feil sted til feil tid.
Tenk deg nå, at politiet finner ut hvem som skjøt, hvem som trykket på avtrekkeren. La oss si det er en 17 år gammel gutt. Han blir dømt til døden for ugjerningen (dette er et tankeprosjekt, så vi har midlertidig dødsdom i England).
Gutten er spent fast til en benk, en betjent står klar med en sprøyte. Utenfor rommet står familien hans. De har allerede sagt farvel, og venter bare på å få beskjed om at han er død. Da, plutselig, løper moren til Rhys inn i rommet. Hun stormer inn, dytter unna betjenten, og kaster seg over drapsmannen.
”Det du gjorde mot meg var falt. Fryktelig galt. Du tok fra meg sønnen min, og jeg får han aldri tilbake. Det hater jeg deg for!” sier hun. ”Men jeg har lyst til å lære deg å kjenne allikevel. Du er et menneske, og jeg er glad i deg.”
Dommeren som står i rommet for å sørge for at alt går i orden, ser på moren til Rhys. ”Det går bare ikke” sier han. ”Denne gutten har tatt et liv, nå må han gi et liv. Like for like – et liv for et liv.”
Moren til Rhys ser først på gutten, så på dommeren. ”Ok, jeg forstår det. Da får du ta sønnen min, broren til Rhys, istedenfor. Jeg elsker han, men det er greit. Jeg har blitt kjent med han, nå er det denne gutten her sin tur.”
Det blir førstesideoppslag verden over. ”Mor ofrer sønn for drapsmann – sender egen sønn til døden!”
Hvor er rettferdigheten overfor den gutten? Broren til Rhys har i alle fall ikke gjort noe galt, han er bare et offer midt oppe i alt dette!
- Men det er for sent. Broren til Rhys er død. Avisene trykker nå bilder av moren til Rhys og drapsmannen, arm i arm.
NÅDE
Tenk om verden hadde vært sånn! Så ufattelig urettferdig! Er det ingen vits i å gjøre det gode da eller, for de skyldige slipper bare unna? Jeg er virkelig glad for at vi har en mer rettferdig verden på det området.
- Eller – har vi det? Kanskje er det det som er mest vanlig, men det finnes én sånn dommer, det finner én person som faktisk har gjort som moren til Rhys. Denne mannen valgte å drepe sin egen sønn for å bli kjent med de som var årsaken til at utrolig mye vondt hadde skjedd. Drapsmenn. Voldtektsmenn. Tyver og løgnere. Alle disse ville han bli kjent med, og han byttet sin eneste sønn mot dem.
Lurer på hva sønnen tenkte når faren forklarte planen sin! Faren sa at han hadde en plan som skulle redde sønnen også, men den kunne ikke spare ham for å ta straffen først. Slag. Spark. Rett og slett bli banket opp. Smerter sterkere enn noe du kan forestille deg. Og døden. Den mest smertefulle død. Faren ville redde alle. Men dette måtte til.
Hvorfor? Fordi denne mannen hadde en gave. Han ønsket at alle skulle få tilbud om den. Men for å få lov til å gi den til dem, måtte de ha fortjent det. Det var det eneste kriteriet. Dersom de hadde levd gode liv, skulle de få gaven. Men mannen visste at ingen hadde levd så gode liv. De kunne ikke motta gaven. En helt uskyldig måteåpne porten inn til gavene. Han visste at det var bare én som kunne gjøre det. Sønnen hans. Og for å åpne porten, og la alle komme inn, måtte han ta på seg alles synder og ta straffen for dem, dø, og så kunne han åpne porten. Og mannen ønsket dette så sterkt at han valgte å gjøre dette.
Hva gaven er? Den heter NÅDE. Gaven er et liv sammen med denne mannen, der alt er godt, der alt det gale en har gjort, ses bort fra, selv om en ikke har gjort nok godt til å veie opp for det. Alt en må gjøre, er å si ja takk til gaven – at sønnen ga sitt liv for å slette våre synder. Det er det som er nåde. At alt en behøver å gjøre er å ta imot. Ikke noe mer. Det er derfor Gud er min Gud. Han elsket meg så høyt, at jeg bare trenger å ta imot Hans gave. Samme hvor hardt jeg prøver, vil jeg aldri kunne fortjene gaven fullt ut. Det vet Gud. Derfor døde Jesus. Han betalte prisen for gaven. Jeg kan bare ta imot.
La oss be: Kjære Gud. Takk for din nåde. Takk for at du elsker oss så høyt at du var villig til å ofre sønnen din for at vi skal få sjansen til å få et liv med deg. Jesus, jeg takker deg for at du valgte å følge Guds plan, for at du var villig til å dø for vår skyld. Gud, hjelp oss å forstå hva din nåde betyr for oss. Hjelp oss til å ta imot. I Jesu navn, AMEN.
Saturday, May 12, 2007
Mobilen, Jesus og meg.
Jeg regner nesten med att alle der har mobil tlf i dag, spørsmålet er vell heller hvem er det som ikke har mobil ?
Etter hva jeg ser, så føler jeg at ALLE har mobil i dag liten som stor. Å avhengighets graden av den, blir bare større og større. Jeg vet ikke hvor mange ganger om dagen jeg bruker tid på den mobile. Men for at mobilen skal fungere er det noen detaljer som må være i orden.
1. Du trenger ett sim kort.
2. Du trenger litt strøm .
3. Du trenger dekning.
4. Du trenger ett abonnement eller ett kontakt kort som det er penger
på.
På en helt vanlig dag bruker jeg en god del tid på den mobil. Både med å sende sms, lese sms og ring, etter at jeg fikk ett billig abonnement har det blitt veldig enkelt å bare ta mobilen å ringe. Men uten om det så bruker jeg veldig mye tid på å lete etter mobilen min, for jeg er ram på å rote den bort. Noen ganger skulle jeg hatt en sånn funksjon på den så den svarte om jeg ropte på den, men det er litt drøyt.
Hva har egentlig den lille klossen med knapper og noe elektronikk gjort med oss, jo den har gjort så vi er å få tak i 24 timer i døgnet sju dager i uka, jeg vet ikke med dere men jeg slår aldri av mobilen den er på hele tiden, den kan bli satt på lydløs men da vibrere den så høyt uansett så. Samme kunne det egentlig være.
Så mye pjatt om en mobil men hvor kommer Jesus inn i bilde? Han har da ikke noen mobil, men han er da å få tak i 24 timer i døgnet sju dager i uken han også. Men hvor mye tid får han i forhold til hva mobilen får i løpet av den travle hverdagen vår?
Jeg vet med meg selv at jeg gir Jesus alt for lite av min tid. Det er jo egentlig mye enklere å ta kontakt med han for du trenger ikke en elektronisk ting for å nå opp til han og du trenger ikke strøm og heller ikke kontantkort eller sim kort, det du trenger er troen din, og ved å prate med Jesus og fortelle han om hverdagen din så styrker du troen din og Jesus er der for å gi deg råd, støtte deg og ikke minst tilgi deg, noe han vil gjøre mange mange mange ganger for han er så utrolig glad i deg.
Så hva med å prøve å få stappa Jesus litt mer inn i hverdagen vår, og la mobilen hvile litt, dere har alt begynt nå, når dere hørte denne andakten.
Jeg og Jesus er buddys, mens mobilen min er bare ett luksus problem, som så mange deler med meg.
Jeg skriver til dere unge, fordi dere er sterk; Guds orde blir i dere og dere har seiret over den onde. 1.Joh.2:14
Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet ! For Herren din Gud er med deg i all din ferd. Josva 1:9
For ingen ting er umulig for Gud Luk. 1 :37
Amen.
Etter hva jeg ser, så føler jeg at ALLE har mobil i dag liten som stor. Å avhengighets graden av den, blir bare større og større. Jeg vet ikke hvor mange ganger om dagen jeg bruker tid på den mobile. Men for at mobilen skal fungere er det noen detaljer som må være i orden.
1. Du trenger ett sim kort.
2. Du trenger litt strøm .
3. Du trenger dekning.
4. Du trenger ett abonnement eller ett kontakt kort som det er penger
på.
På en helt vanlig dag bruker jeg en god del tid på den mobil. Både med å sende sms, lese sms og ring, etter at jeg fikk ett billig abonnement har det blitt veldig enkelt å bare ta mobilen å ringe. Men uten om det så bruker jeg veldig mye tid på å lete etter mobilen min, for jeg er ram på å rote den bort. Noen ganger skulle jeg hatt en sånn funksjon på den så den svarte om jeg ropte på den, men det er litt drøyt.
Hva har egentlig den lille klossen med knapper og noe elektronikk gjort med oss, jo den har gjort så vi er å få tak i 24 timer i døgnet sju dager i uka, jeg vet ikke med dere men jeg slår aldri av mobilen den er på hele tiden, den kan bli satt på lydløs men da vibrere den så høyt uansett så. Samme kunne det egentlig være.
Så mye pjatt om en mobil men hvor kommer Jesus inn i bilde? Han har da ikke noen mobil, men han er da å få tak i 24 timer i døgnet sju dager i uken han også. Men hvor mye tid får han i forhold til hva mobilen får i løpet av den travle hverdagen vår?
Jeg vet med meg selv at jeg gir Jesus alt for lite av min tid. Det er jo egentlig mye enklere å ta kontakt med han for du trenger ikke en elektronisk ting for å nå opp til han og du trenger ikke strøm og heller ikke kontantkort eller sim kort, det du trenger er troen din, og ved å prate med Jesus og fortelle han om hverdagen din så styrker du troen din og Jesus er der for å gi deg råd, støtte deg og ikke minst tilgi deg, noe han vil gjøre mange mange mange ganger for han er så utrolig glad i deg.
Så hva med å prøve å få stappa Jesus litt mer inn i hverdagen vår, og la mobilen hvile litt, dere har alt begynt nå, når dere hørte denne andakten.
Jeg og Jesus er buddys, mens mobilen min er bare ett luksus problem, som så mange deler med meg.
Jeg skriver til dere unge, fordi dere er sterk; Guds orde blir i dere og dere har seiret over den onde. 1.Joh.2:14
Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet ! For Herren din Gud er med deg i all din ferd. Josva 1:9
For ingen ting er umulig for Gud Luk. 1 :37
Amen.
Overmåte Godt.
Gud skapte mennesker i sitt bilde. Mennesket skulle rule over fisken og fuglene og alle de andre dyra. Gud skapte mennesket i sitt bilde, mennesket ble skapt til mann og kvinne. Gud velsignet dem og sa til dem vær fruktbare og bli mange. Da Gud hadde fullført sitt skaper verk så han på det og sa, det er overmåte godt. Vi er en del av det Gud kaller overmåte godt. Ikke barer er vi en del av Guds skaperverk, vi er dem Gud er MEST stolt av. Men hvorfor er Gud så mye mer stolt av oss en fiskene eller fuglene?
Å skape oss var ikke gjort på 1,2,3. Gud brukte mye tid, omtanke og kreativitet og kjærlighet for å skape deg til akkurat den du er. Alt dette gjorde Gud fordi han hadde en plan med deg og meg, selv når vi klusser til Guds plan over livet vårt, vil han være der med åpne armer og lede oss på rett vei.
Om vi gjør feil eller tabber oss ut vil ikke Gud synes at vi er en feiltakelse eller mindre verdt. Han løfter oss opp og starter på nytt igjen med oss. Dette gjør han gang på gang, og det vil han fortsette med å gjør i all tid.
Alt dette gjør han fordi vi er skapt i Guds bilde, og Gud sier vi er lik ham.
Du er ”Overmåte god ! ! ! ”
Amen.
Å skape oss var ikke gjort på 1,2,3. Gud brukte mye tid, omtanke og kreativitet og kjærlighet for å skape deg til akkurat den du er. Alt dette gjorde Gud fordi han hadde en plan med deg og meg, selv når vi klusser til Guds plan over livet vårt, vil han være der med åpne armer og lede oss på rett vei.
Om vi gjør feil eller tabber oss ut vil ikke Gud synes at vi er en feiltakelse eller mindre verdt. Han løfter oss opp og starter på nytt igjen med oss. Dette gjør han gang på gang, og det vil han fortsette med å gjør i all tid.
Alt dette gjør han fordi vi er skapt i Guds bilde, og Gud sier vi er lik ham.
Du er ”Overmåte god ! ! ! ”
Amen.
Sunday, February 11, 2007
Jesus besøker Marta og Mari Lukas10:38-42
Drama: Marta og Maria
Marta løper rundt og rydder i huset. Hun har en
vaskeklut i den ene hånden, og en bøtte i den
andre. Hun stresser veldig med denne ryddingen,
og snakker med seg selv om alt det hun har å
gjøre. Til slutt finner hun ut at hun rett og slett
må finne sin søster Maria, og få henne ti1 å hjelpe
seg litt. Hun kan ikke helt finne henne først, hun
titter inn bak dører og møbler, og roper, men får
ingen svar.
Marta tørker litt mer støv, og er ganske sur og
stressa nå. Men så får hun se at Maria sitter sammen med Jesus. Med kluten i hånden går
hun irritert bort ti1 dem. "At det går an! Sitte der og slappe av sånn, nå som det er SÅ mye
å gjøre!" sier hun på veien. Marta ser på Jesus og sier: "Jesus! Bryr du deg ikke om at min
søster lar meg gjøre alt dette arbeidet alene? Si ti1 henne at hun skal hjelpe meg!" Men da
svarer Jesus: "Marta, Marta! Du stresser med så mange ting, men Maria har valgt det som er
lurest av alt, nemlig å være sammen med meg." Marta synes det hares rart ut, og blir litt
surere med en gang. Men Jesus forklarer at den som bruker tid med Ham, skal få alt det
andre i tillegg. Da setter Marta seg også ned, og legger fra seg kluten. Maria forklarer
Marta at Jesus gir glede og fred i hjertet, som man ikke kan finne noe annet sted i hele
verden. Til slutt går de ut som gode venner, alle tre.
Min del :
Hvem kjente du deg igjen i? jeg selv kjenner meg igjen i Marta stort sett er jeg den som bare flyr rundt mekker på alt.
Som Marta gjorde i drama stykket her, mens vi så at Mari tok seg tid til å henge med Jesus. Satte seg ned for å bli kjent med ham. En veldig viktig del i hverdagen vår er å la Jesus få litt tid i den travle hverdagen vår.
Som barn vil man ofte få viljen sin og man finner fort ut om det er mor eller far som det er lettes å overtale og litt på samme måte blir det med Jesus, om vi som små barn får ett bilde av Jesus som en som sier nei nei, slutt og mas, da vil man som barn fort ikke gidde å prate med Jesus mer.
Du har sikkert akkurat som meg ofte maset på foreldrene dine både I butikken og hjem og hørt denne setning. SLUTT OG MAS. Ja ja så maser vi litt som barn og unge, men det er sånn vi er. Men Gud er glad i masete barn. Han ønsker at hans barn ber ham om forskjellig behov for sitt liv. Når vi ber til Gud angående vårt liv, da viser det at vi har tillit til ham og stoler på ham, og det setter han pris på.
«La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg! For himmelriket tilhører slike som dem.» Mattens 7:7-8
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Lukas 18:16
Ja Jesus sier at hvis vi ber så skal vi få, men det vil ikke si at
hvis far går å prater om at han trenger en bil for det å bruke kollektiv transporten det er ikke ett alternativ lenger. Og han da ber Gud om en ny og fancy bil vil den ikke stå der når han kommer sliten hjem fra jobb neste dag, men Gud vil være med han i prosessen om å skaffe en bil, men da vil Gud kanskje ikke hjelpe til med å skaffe den beste bilen men en bilen som vil fungere. For Gud er ikke den som trenger alt gull i verden, og vil da heller ikke være den som skaffer deg og meg alt gull, men han vil hjelpe oss så vi har det bra i livet
og det vil heller ikke være sånn at om du ber om den nyeste barbie dukka eller den kuleste og nyeste mobile tlf så ligger det på borde når du kommer hjem dagen etter.
NEI det stemmer ikke. Men han sier at hvis du ber, leter banker på og alt det der, så vil han være der like ved din side.
Og støtte deg å hjelpe deg. Jesus er en kul fyr og solid bestevenn som ikke blir sur å lar deg være alene selv om du ikke har den nyeste mobilen eller den nyest barbie dukka.
Skal vi avslutte med å be fader vår, ikke den vanlige fader vår men den så kalte sms fadervår
Far i himln. Du er helli. Kom! Må du rule jorda som i himln.
Gi oss mat, tilgi oss det gale. Hold oss unna fristelse og det onde.
Alt er ditt, du ruler, æren er din. Amen
Marta løper rundt og rydder i huset. Hun har en
vaskeklut i den ene hånden, og en bøtte i den
andre. Hun stresser veldig med denne ryddingen,
og snakker med seg selv om alt det hun har å
gjøre. Til slutt finner hun ut at hun rett og slett
må finne sin søster Maria, og få henne ti1 å hjelpe
seg litt. Hun kan ikke helt finne henne først, hun
titter inn bak dører og møbler, og roper, men får
ingen svar.
Marta tørker litt mer støv, og er ganske sur og
stressa nå. Men så får hun se at Maria sitter sammen med Jesus. Med kluten i hånden går
hun irritert bort ti1 dem. "At det går an! Sitte der og slappe av sånn, nå som det er SÅ mye
å gjøre!" sier hun på veien. Marta ser på Jesus og sier: "Jesus! Bryr du deg ikke om at min
søster lar meg gjøre alt dette arbeidet alene? Si ti1 henne at hun skal hjelpe meg!" Men da
svarer Jesus: "Marta, Marta! Du stresser med så mange ting, men Maria har valgt det som er
lurest av alt, nemlig å være sammen med meg." Marta synes det hares rart ut, og blir litt
surere med en gang. Men Jesus forklarer at den som bruker tid med Ham, skal få alt det
andre i tillegg. Da setter Marta seg også ned, og legger fra seg kluten. Maria forklarer
Marta at Jesus gir glede og fred i hjertet, som man ikke kan finne noe annet sted i hele
verden. Til slutt går de ut som gode venner, alle tre.
Min del :
Hvem kjente du deg igjen i? jeg selv kjenner meg igjen i Marta stort sett er jeg den som bare flyr rundt mekker på alt.
Som Marta gjorde i drama stykket her, mens vi så at Mari tok seg tid til å henge med Jesus. Satte seg ned for å bli kjent med ham. En veldig viktig del i hverdagen vår er å la Jesus få litt tid i den travle hverdagen vår.
Som barn vil man ofte få viljen sin og man finner fort ut om det er mor eller far som det er lettes å overtale og litt på samme måte blir det med Jesus, om vi som små barn får ett bilde av Jesus som en som sier nei nei, slutt og mas, da vil man som barn fort ikke gidde å prate med Jesus mer.
Du har sikkert akkurat som meg ofte maset på foreldrene dine både I butikken og hjem og hørt denne setning. SLUTT OG MAS. Ja ja så maser vi litt som barn og unge, men det er sånn vi er. Men Gud er glad i masete barn. Han ønsker at hans barn ber ham om forskjellig behov for sitt liv. Når vi ber til Gud angående vårt liv, da viser det at vi har tillit til ham og stoler på ham, og det setter han pris på.
«La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg! For himmelriket tilhører slike som dem.» Mattens 7:7-8
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Lukas 18:16
Ja Jesus sier at hvis vi ber så skal vi få, men det vil ikke si at
hvis far går å prater om at han trenger en bil for det å bruke kollektiv transporten det er ikke ett alternativ lenger. Og han da ber Gud om en ny og fancy bil vil den ikke stå der når han kommer sliten hjem fra jobb neste dag, men Gud vil være med han i prosessen om å skaffe en bil, men da vil Gud kanskje ikke hjelpe til med å skaffe den beste bilen men en bilen som vil fungere. For Gud er ikke den som trenger alt gull i verden, og vil da heller ikke være den som skaffer deg og meg alt gull, men han vil hjelpe oss så vi har det bra i livet
og det vil heller ikke være sånn at om du ber om den nyeste barbie dukka eller den kuleste og nyeste mobile tlf så ligger det på borde når du kommer hjem dagen etter.
NEI det stemmer ikke. Men han sier at hvis du ber, leter banker på og alt det der, så vil han være der like ved din side.
Og støtte deg å hjelpe deg. Jesus er en kul fyr og solid bestevenn som ikke blir sur å lar deg være alene selv om du ikke har den nyeste mobilen eller den nyest barbie dukka.
Skal vi avslutte med å be fader vår, ikke den vanlige fader vår men den så kalte sms fadervår
Far i himln. Du er helli. Kom! Må du rule jorda som i himln.
Gi oss mat, tilgi oss det gale. Hold oss unna fristelse og det onde.
Alt er ditt, du ruler, æren er din. Amen
Subscribe to:
Posts (Atom)