Dette er litt artig også. Jane Christin har Skrevet en andakt som hu ønsker å dele med meg og dere andre lesere.
Så her kommer den. velkommen til andakts hjørnet Jane Christin.. (det skulle hvere noen bilder med, men de fikk jeg ikke inn,men de har ikke så mye å si for andaktsens innhold.)
URETTFERDIG!
Jeg har tenkt litt på hvorfor jeg skal følge Gud. Hvorfor akkurat kristendommens Gud? Hva er det som gjør Herren Gud bedre enn alle andre religioners guder?
Det handler om nåde. Og for meg har nåde alltid vært et litt sånn svevende ord, som kristne bruker, men som jeg ikke forstår helt. Men jeg har prøvd å tenke litt over det. Og det handler om at vi til syvende og sist ikke trenger å gjøre annet enn å ta imot fra Gud. For å finne ut mer om dette, vil jeg fortelle dere om to historier.
Jeg regner med at dere alle, i alle fall så godt som alle, har hørt om Madeleine. 3-åringen som forsvant fra feriestedet hun var med familien sin 3. mai i år. Bare det at denne helt uskyldige jenta ble tatt vekk fra tryggheten sin, er utrolig urettferdig!
Men tenk deg, at man får tatt den skyldige. Vi vet ikke hvem som har gjort det nå, eller hva som har hendt med Madeleine, så jeg vil ikke gå noe nærmere inn på det. Men tenk deg at de får tak i den som tok Madeleine. Det blir en stor rettssak, med masse pressedekning. Dommeren kommer inn, alle reiser seg, og setter seg igjen. Spenningen er stor – endelig skal de få høre dommen. Dommeren ser på den anklagede, og erklærer ham skyldig. Og for den grusomme handlingen, dømmes den skyldige til livsvarig fengsel.
Alle er lettet. Endelig rettferdighet. Men i det alle er i ferd med å forlate rettssalen, sier dommeren: ”Vent litt! Fordi jeg er glad i mennesker, og har tro på nye sjanser, vil jeg gi det et valg. Enten, så kan du gå i fengsel og ta konsekvensene av det du har gjort, eller, så kan du gå ut herfra nå i dag, og leve resten av livet som en fri mann. Vi setter en strek over dette, og ingen skal noensinne ta deg for det som har hendt.”
Hele verden reagerer. Det er totalt urettferdig! Skal ikke den skyldige måtte betale for det han har gjort?
En del av dere har kanskje hørt om Rhys også. Rhys var 11 år, og var ute i gata og sparket fotball sammen med to kamerater. Da kom det noen forbi, som skøyt flere skudd mot dem. Rhys ble truffet i nakken, og døde kort tid etter i armene til moren sin. Politiet har funnet ut at dette var et gjengoppgjør som gikk galt, Rhys var et uskyldig offer. De har arrestert elleve stykker for det, i alderen 14 til 24 år. Hvor urettferdig er ikke skjebnen hans? Han hadde ikke gjort noe galt. Han var bare på feil sted til feil tid.
Tenk deg nå, at politiet finner ut hvem som skjøt, hvem som trykket på avtrekkeren. La oss si det er en 17 år gammel gutt. Han blir dømt til døden for ugjerningen (dette er et tankeprosjekt, så vi har midlertidig dødsdom i England).
Gutten er spent fast til en benk, en betjent står klar med en sprøyte. Utenfor rommet står familien hans. De har allerede sagt farvel, og venter bare på å få beskjed om at han er død. Da, plutselig, løper moren til Rhys inn i rommet. Hun stormer inn, dytter unna betjenten, og kaster seg over drapsmannen.
”Det du gjorde mot meg var falt. Fryktelig galt. Du tok fra meg sønnen min, og jeg får han aldri tilbake. Det hater jeg deg for!” sier hun. ”Men jeg har lyst til å lære deg å kjenne allikevel. Du er et menneske, og jeg er glad i deg.”
Dommeren som står i rommet for å sørge for at alt går i orden, ser på moren til Rhys. ”Det går bare ikke” sier han. ”Denne gutten har tatt et liv, nå må han gi et liv. Like for like – et liv for et liv.”
Moren til Rhys ser først på gutten, så på dommeren. ”Ok, jeg forstår det. Da får du ta sønnen min, broren til Rhys, istedenfor. Jeg elsker han, men det er greit. Jeg har blitt kjent med han, nå er det denne gutten her sin tur.”
Det blir førstesideoppslag verden over. ”Mor ofrer sønn for drapsmann – sender egen sønn til døden!”
Hvor er rettferdigheten overfor den gutten? Broren til Rhys har i alle fall ikke gjort noe galt, han er bare et offer midt oppe i alt dette!
- Men det er for sent. Broren til Rhys er død. Avisene trykker nå bilder av moren til Rhys og drapsmannen, arm i arm.
NÅDE
Tenk om verden hadde vært sånn! Så ufattelig urettferdig! Er det ingen vits i å gjøre det gode da eller, for de skyldige slipper bare unna? Jeg er virkelig glad for at vi har en mer rettferdig verden på det området.
- Eller – har vi det? Kanskje er det det som er mest vanlig, men det finnes én sånn dommer, det finner én person som faktisk har gjort som moren til Rhys. Denne mannen valgte å drepe sin egen sønn for å bli kjent med de som var årsaken til at utrolig mye vondt hadde skjedd. Drapsmenn. Voldtektsmenn. Tyver og løgnere. Alle disse ville han bli kjent med, og han byttet sin eneste sønn mot dem.
Lurer på hva sønnen tenkte når faren forklarte planen sin! Faren sa at han hadde en plan som skulle redde sønnen også, men den kunne ikke spare ham for å ta straffen først. Slag. Spark. Rett og slett bli banket opp. Smerter sterkere enn noe du kan forestille deg. Og døden. Den mest smertefulle død. Faren ville redde alle. Men dette måtte til.
Hvorfor? Fordi denne mannen hadde en gave. Han ønsket at alle skulle få tilbud om den. Men for å få lov til å gi den til dem, måtte de ha fortjent det. Det var det eneste kriteriet. Dersom de hadde levd gode liv, skulle de få gaven. Men mannen visste at ingen hadde levd så gode liv. De kunne ikke motta gaven. En helt uskyldig måteåpne porten inn til gavene. Han visste at det var bare én som kunne gjøre det. Sønnen hans. Og for å åpne porten, og la alle komme inn, måtte han ta på seg alles synder og ta straffen for dem, dø, og så kunne han åpne porten. Og mannen ønsket dette så sterkt at han valgte å gjøre dette.
Hva gaven er? Den heter NÅDE. Gaven er et liv sammen med denne mannen, der alt er godt, der alt det gale en har gjort, ses bort fra, selv om en ikke har gjort nok godt til å veie opp for det. Alt en må gjøre, er å si ja takk til gaven – at sønnen ga sitt liv for å slette våre synder. Det er det som er nåde. At alt en behøver å gjøre er å ta imot. Ikke noe mer. Det er derfor Gud er min Gud. Han elsket meg så høyt, at jeg bare trenger å ta imot Hans gave. Samme hvor hardt jeg prøver, vil jeg aldri kunne fortjene gaven fullt ut. Det vet Gud. Derfor døde Jesus. Han betalte prisen for gaven. Jeg kan bare ta imot.
La oss be: Kjære Gud. Takk for din nåde. Takk for at du elsker oss så høyt at du var villig til å ofre sønnen din for at vi skal få sjansen til å få et liv med deg. Jesus, jeg takker deg for at du valgte å følge Guds plan, for at du var villig til å dø for vår skyld. Gud, hjelp oss å forstå hva din nåde betyr for oss. Hjelp oss til å ta imot. I Jesu navn, AMEN.
